Flyvende Ullteppe

Unnskyld karma!

2009-05-22T14:45:00.000+02:00

Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å få karmaen min så forbanna på meg som den er, men jeg beklager på det sterkeste!
Jeg skal aldri gjøre det mer, men du må nesten fortelle meg hva jeg har gjort!
Eller har du bare skikkelig dårlig humor?

Og syns at det er hysterisk festlig at jeg bruker 1 time på å føne håret og deretter 1 time på å rette det ut med rettetang, at du bare må danse den jævla regndansen som fører til at jeg får en evighet med utapåkrøller når jeg går ut etterpå?

Jeg tror muligens karmaen min har bedriten humor egentlig, for jeg er ganske sikker på at den syns det var kjempemorsomt at jeg ble allergisk mot allergimedisinen min, og dermed har sett smålig nyjult ut de siste dagene. Og at jeg får nyseanfall hver gang jeg kommer til rundkjøringa på Olavsgaard. Garantert humoren til karmaen min!

For jeg har da ikke gjort noe som tilsier at karmaen skal komme og bite meg i ræva, har jeg det?
Jeg anser meg selv å være ganske så søt og snill og relativt uskyldig!
Dessuten har jeg ikke gitt Anette bursdagsgaven sin enda, og selv om det er tanken som teller, tror jeg ikke tanken teller når jeg ikke har utført handlingen enda.

Sorry karmaen min!
Kan du skru av krana der ute nå?

Dollargliset har fått garasje!

2009-05-20T14:48:00.000+02:00

Egentlig bestemte jeg meg for leiligheten på Strømmen på mandag, men siden det var visning på to andre leiligheter i går, fant jeg ut at det kunne være greit å se på de. Det er snakk om en dag ekstra. Men jeg var litt nervøs for at leiligheten skulle være borte når vi ringte.

Vi var på to visninger i går. En på Brånåsen og en på Holt. Ingen av dem var så fine som den på Strømmen. Så da vi dro fra siste visninga, ringte vi til den på Strømmen. Og vi fikk den :)
Så nå flytter vi!

Til en leilighet i en sånn blokkting på Strømmen, med oppvarma garasje, veranda og vaskemaskin!
Stor vaskemaskin! Som får plass til sengetøyet fra begge dynene når det skal vaskes!
Hurra!

Jeg er nervøs...

2009-02-17T09:54:00.002+01:00

Jeg venter i spenning. Kvalm spenning for å være nøyaktig. Neste mandag starter nemlig det emnet jeg må ta opp for å få begynne på 3. året. Og vel. Eksamenskontoret skal behandle klagen min i løpet av uka.

Jeg var på møte med dem forrige uke. Og fikk en hel haug med motstridende beskjeder.
Den første gikk på at det ikke var noe problem å ta BÅDE bedriftsøkonomisk analyse og interiør og arealplanlegging parallelt. Det er et problem å gjøre det. Spesielt når det er skriftlig eksamen i bedriftsøkonomisk analyse 30. april. Og skriftlig prøve på skolen til mappeeksamen i interiør og arealplanlegging 30. april. Helt hvordan jeg skal klare to skriftlige prøver samme dag er for meg et mysterium. Spesielt når begge etter planen starter 09.00.
But hey, that`s probably just me!

Så fikk jeg beskjed om at jeg kunne ta halvparten av deleksamenene til mappeeksamen i interiør og arealplanlegging i år. Og hele bedriftsøkonomisk analyse i år. Så tar jeg bare halve interiør og arealplanlegging til neste år. Noe som innebærer at jeg kommer til å begynne et par uker etter resten av klassen med bacheloroppgaven. Men i følge de jeg snakket med fra skolen, var ikke det noe problem, for jeg kunne søke om å få bruke et par uker ekstra på bacheloroppgaven. Men da vil ikke sensur falle før 2011.

Så da ser situasjonen slik ut:
Hvis jeg stryker bedriftsøkonomisk analyse, får jeg ikke skrive bachelor før 2011.
Hvis jeg tar halve interiør og arealplanlegging i år og halve til neste år, og dermed søker om ekstra tid på bacheloroppgaven, får jeg ikke vurdert bacheloroppgaven før 2011.
Hvis jeg stryker enten i tekstiløkonomi eller det faget vi har før sommeren som jeg ikke husker hva heter, får jeg ikke skrive bachelor før 2011.

Men for all del, i følge forelesere, eksamenskontor og studieleder er det ikke noe problem. For jeg klarer å skrive bacheloroppgaven til neste år.
Og det vet jeg jo at jeg klarer, jeg bare skjønner ikke helt hvordan de kan skryte av hvor godt tilrettelagt dette er for oss som ikke tok eksamen i bedriftsøkonomisk analyse i fjor.

For jeg fikk også vite at jeg må ta et arbeidskrav jeg ikke har fått beskjed om at ikke er godkjent. Eller, jeg har jo fått beskjed nå da. 9 måneder og et helt semester etter at jeg leverte den inn.

Så dagens tips: Hvis du skal studere, ikke søk deg til HiAk. Det er bare rot.

Bare vi mainnan!

2009-02-04T00:09:00.002+01:00

Jeg har kost meg gjennom "Da damene dro" i dag. Og jeg må si jeg undrer meg litt over uttalelsene til disse "kjønnsekspertene" som synser og maser om gammeldagse stereotyper og fysj og æsj og hurra for metrofile menn som har mer oversikt over fargekartet i interiørbutikker enn skrutrekkerne i verktøyskrinet.

Helt ærlig:
Dere framstår som komplette idioter!
Enkelte steder i Norge, som for eksempel på Husøy, har de fortsatt godt, gammeldags arbeid. Stereotypt arbeid vil dere kanskje kalle det, selv mener jeg de driver tradisjonsarbeid.
Norge er faktisk ikke bygd på tidsklemme, jevn fordeling av husarbeid, menn med peil på interiør og bleier og damer med evne til å fikse ting som menn tradisjonelt har gjort!
I Norge er vi faktisk så heldige å ha flere kulturer. Bykultur, bygdekultur og kystkultur.

Bykulturen bygger i hovedsak på et ganske kjønnsløst samfunn som lever i konstant tidspress. Den som får tid, tar ansvaret, uavhengig av kjønn, og blir av synsere ansett å være den "sanne kjønnsfordeling" og den eneste måten å vise at man ikke kjønnsdiskriminerer.

Bygdekulturen er tradisjonell i så måte at menn gjør det menn gjør, og kvinner gjør det kvinner gjør, men forskjellene blir stadig mindre. Kvinner kan fullt ut bli gårdsbrukere og odelsloven har blitt endret slik at den ikke lenger gjør forskjell på kjønn. Og det vil nok bykulturister juble over. Det gjør de riktignok ikke, for "Jakten på kjærligheten" er et romantisk og søtt program.

Kystkulturen er bygget på det kysten gir og tar. Havet er hovednæringen på alle måter, og dette innebærer ikke akkurat flexitid for pappaer eller fulltidsjobbmuligheter for mammaer. Og det er feil. Det går jo ikke an! Kystkulturen er tradisjonell. Veldig tradisjonell. Året planlegges etter fisken, og må pappa være på sjøen for at familien skal overleve, ja da må pappa være på sjøen for at familien skal overleve. Da blir det automatisk sånn at mammaene tar over alle roller hjemme. Både som kokk, sjåfør, hushjelp og oppdrager. Det må til for at familien skal overleve.

Og når det da kommer en haug med besserwissere fra bykulturen og synser negativt om kystkulturen de helt klart ikke har giddet å sette seg inn i, bortsett fra at de helt tydelig kan se at dette er kjønnsdiskriminering, lite flatterende for menn, og heller smakløs underholdning.
For meg er det god underholdning i den forstand at man får innblikk i hvordan det faktisk er i kystkulturen. For jeg har ærlig talt aldri tenkt over hvor mye jobb det er for hverken mammaer eller pappaer når det kommer til at det kan dager og uker uten at de er sammen om hus, hjem og familie.

Så bare dokker mainnan: Jeg er stolt og glad for at dere har gått med på å vise oss deres hverdag!

Norge er større enn vi tror!

Tattoveringer gjør deg glatt mer liberal!

2009-02-02T23:10:00.002+01:00

Jeg har en teori. Feil. Jeg har mange.
Og en av dem er så fantastisk som denne: folk med tattoveringer er mer liberale og åpne for nye ting enn andre. Tenk!
La meg begynne med et eksempel:

Jeg har flere homofile venner, uten at jeg (eller de) har tatt nevneverdig skade av det. Noen av disse homofile vennene er "transer". Egentlig er de ikke det, de bare har en tendens til å kle seg slik at det strider mot samfunnets kjønnsorienterte klesnormer, og med en gang noe strider mot samfunnets normer, må de motstridende settes i bås. Gjett hva jeg syns om den saken.
Og det gjør meg ingenting at kompiser går rundt i høye hæler og miniskjørt, så lenge de ikke tråkker på mine tær med de hælene. Det gjør nemlig dritvondt!
Det gjør meg heller ingenting at venninnene mine tar på seg dress, slips og hatt når de pynter seg. Det ser 1000 ganger mer komfortabelt ut enn kjole.

Enkelte i min omgangskrets har ikke et så veldig avslappet forhold til dette. Alle som har et noe anstrengt forhold til folk som går mot disse normene, lider av akutt mangel på tattovert hud på kroppen. Alle som har et avslappet forhold til dette har tattovert hud på kroppen.

Altså: Tattoveringer gjør deg mer liberal!

En annen ting jeg har tenkt på er det faktum at jeg ikke vil ha barn. Jeg har ikke lyst på noen, så jeg gidder ikke gå mann av huse for å skaffe meg noen med det første. Eller andre. Eller tredje. Men skal jeg ha noen blir det før jeg blir 30. Hvis jeg gidder.... Aaaaaaaaaaaaanyway:
Alle de jeg kjenner som forstår dette har tattovering. De som ikke forstår det, har det ikke. Eller jo, noen av de som ikke forstår det har tattovering. Ok, så får det være unntaket som bekrefter regelen.

Puh!
Det var det. En annen teori kommer en annen dag.

"Streik"

2009-02-02T23:00:00.003+01:00

Egentlig vet jeg ikke helt hvordan jeg skal starte dette her. Jeg streiker nemlig. Egentlig på det mest idiotiske tidspunktet noensinne!

Jeg har flere gode innlegg på lager, som i stedet for å bli publisert på vgb, eller noen annen blogg, har blitt sendt avgårde til diverse redaksjoner rundtomkring. For det tullet de holder på med på vgb for tida er uholdbart for tastesyke folk som meg. Putt på en femmer og jeg spyr ut innlegg så jeg pådrar meg senebetennelse i ti fingre. Men ikke nå lenger. Jeg skjønner ingenting lenger!

Så folkens, dere som ikke er vgbere: IKKE skriv fullt navn og mail-adresse når dere kommenterer!
Det er liksom greit at jeg kjenner dere og sånn, men det kan dukke opp folk her som ikke kjenner dere, og jeg vet ikke helt hvor lett jeg vil at det skal være å finne fram til oss.

Samfunnsfolket: Jeg elsker dere til døde, men innlegg om festligheter og frustrasjoner, vil ikke dukke opp her, det samme med historier om dere. Dere vet hvem dere er, for jeg har fortalt dere det. Greia med det er at denne bloggen blir det linka til fra trynebokji også, så jah... Litt privatliv skal dere få ha!

VGBere: Vælkømmin te gards!

Og så må jeg bare si en ting til:
Jeg vet ikke om jeg klarer å holde alle mine løfter om at jeg skal være flink til å ikke avsløre for mye på bloggen her, så dere får gi beskjed hvis dere føler dere eksponert eller dårlig skjult!

(og en bitteliten ting til: jeg sletter innlegget fra i går, men elsker dere like mye likevel!)

I shit you not! But wishes for your shit to splash back at you!

2009-01-31T19:08:00.002+01:00

Jeg klikker snart. Seriøst.

Jeg hadde en eksamen jeg ikke tok på vårsemesteret i fjor. Det skulle jeg aldri gjort!
Da jeg tok det emnet, var det flere tredjeklassinger som tok dette emnet opp igjen fra førsteåret. Og vi fikk vite at det hadde vi også mulighet til hvis vi ikke besto.

Men nei!
I dag dumpet det et fint lite brev ned i postkassa.
Med følgende tekst:
"Vi minner om at alle 1. års emner må være bestått før du kan gå videre på 3. året jfr Punkt 3 Organisering i studieplan, sist justert 19.juni 2008"

Kødder du med meg?
Når de har forandre studieplanen så drastisk, uten å gi noen som helst form for beskjed om hvilke konsekvenser det vil ha dersom du har hengefag, så er det mitt problem når jeg får beskjed 3 mnd før jeg må avlegge ny eksamen?
Og ikke bare det, jeg har ikke bestått et arbeidskrav, som jeg ikke har fått beskjed om at jeg ikke har bestått. Dette må jeg da ta opp igjen.

Samtidig som jeg skal ta et annet emne. Og det emnet har forøvrig siste innlevering til mappeeksamen samme dag som eksamen for emnet jeg ikke har tatt eksamen i.
I shit you not!

Er det i det hele tatt lov å gjøre sånne ting?
Faenschprætteviskefittebannan liksom!
Jeg har ikke tid.

Verden er for liten

2008-10-14T00:17:00.001+02:00

Noen ganger hater jeg facebook. Seriøst.
Den minner meg om hvor liten verden egentlig er. Sånn. Den er jo bitteliten!
Og jeg tror ikke jeg klarer helt å bli vant til det.

Alle kjenner alle. Og på nett kjenner de enda fler. Takket være facebook.
Den idiotiske nettsida som har gjort meg avhengig.
Mine venner er dine venner og dine venner er mine venner.
Jo mere vi er sammen....

Når skal man ha tid til å treffe folk. Når skal folk ha tid til å treffe deg?
En gang i tiden, som jeg fortsatt husker, hadde ikke folk mobiltelefon en gang. Da hadde man fasttelefon, og den ble brukt til å ringe bestemor på lørdager.
En gang i tiden hadde telenor et abbonnement som lot deg ringe gratis fra hustelefon til hustelefon på lørdager.
En gang i tiden sendte man brev i posten. Med frimerke og full pakke. Frimerkene var forøvrig priset etter vekten på konvolutten.

Nå for tiden sender man ikke brev lenger. Man sender melding eller mail.
Og frimerker er avleggs. man kjøper ferdigfrankerte konvolutter og esker, som kan veie akkurat så mye de vil, så lenge man får plass til alt som skal sendes oppi.

En gang i tiden var verden stor, flybilletter dyre, man betalte tellerskritt for å bruke internett og ingen hadde egentlig oversikten over hvem vennene kjente og ikke.

En gang i tiden var verden stor nok. Nå er den egentlig litt for liten.

Å dele livet...

2008-08-13T23:49:00.001+02:00

Om noen måneder får jeg meg samboer.
Tjohei.
Dette har vi prøvd før. Og det funka jo flere år det. Bare så synd at personlighetene krasja litt...

Denne gangen går det helt sikkert bedre. Siden personlighetene er litt likere og har litt bedre grunnlag enn sist jeg prøvde.
Men satan så skummelt det her er.

Jeg skal nå dele absolutt alt med et annet menneske. Ikke tankene mine, men jeg er jo vannmann, så jeg tjatrer jo så det holder, så egentlig avhenger det bare av min samboers ører om han får med seg alt. Akkurat det vet jeg ikke om kommer til å skje.

Men nå skal jeg gjøre det da. Dele mitt alt med noen. Min fantastiske evne til å rote. Skikkelig rote. Gjerne rote bort regninger også. Alt som kan rotes i roter jeg i. Enkelt og greit. Og nå skal et annet stakkars menneske utsettes for akkurat det. Oioioi.

Men jeg gleder meg. Veldig. Til å dele alt.
Så kanskje det ikke er så ille likevel.
Selv om jeg nå kanskje må lære meg at jeg ikke er den eneste som har besøk, så jeg kan ikke vandre rundt i undertøyet hele dagen når jeg har studiedag, eller spre hele pensum utover stua når jeg prøver å huske hva jeg gjorde på første forelesning i et emne.

Vil jeg egentlig være en del av det?

2008-07-09T23:44:00.001+02:00

Jeg har fått en glimrende mulighet til å date en kar jeg egentlig vil ha. Problemet er bare at ejg vil ha ham på mine premisser, og jeg vet jo at det ikke går.
For jeg liker ikke omgangskretsen hans. I det hele tatt. Jeg mener, og har i grunnen alltid ment, at de består av kåte, tanketomme airheads som syns at Jackass-stunts i fylla er konge, og at man aldri blir for gammel til å dra på fylla tre uker i strekk, til tross for at hele gjengen nærmer seg 30 og et par av dem allerede har passert 30. Jeg syns kanskje at det er på tide å bli voksen.

Vi snakker her om en guttegjeng som på død og liv skal rote med damer på fylla, har konkurranser om hvem som klarer å sjekke opp den yngste dama, hvem som kan shotte mest tequila på kortest mulig tid og som mer enn gjerne dropper en mandag på jobb fordi de er fyllesjuke.
Og jeg vil ikke være en del av det rabalderet.

Jeg forstår jo at hans venner er hans venner, og det kunne aldri falle meg inn å bli med han på en guttetur på byen. Jeg skjemmes jo bare ved tanken på hva de driver med. Å se det live, tror jeg blir mer enn jeg takler. For min hverdag består av ganske andre ting.
Som pensum, skole, eksamener, oppgaver, jobbing og verv. Jeg har mer fornuftige ting å bruke tiden min på. Og skal jeg først på byen, drar jeg på byen for å henge med venner, ikke for å se dem sjekke opp fjortisberter med fake leg. Men det er kanskje bare meg.

Alt forteller meg jo at et eventuelt forhold med denne fyren strider i mot alt som er av naturlover, kjærlighetslover og sunn fornuft. Og det er greit. Jeg hadde jo klart å få fyren helt ut av hodet. Til det ringte på døra og jeg fikk en bukett tulipaner. Noen mener business. Jeg bedriver bare en annen type business enn han.

Hvis du har klart å lese deg ned hit: gratulerer! Du har nå fått et innblikk i single damers hverdag hva menn angår, og mest sannsynlig gjort deg opp en mening om hvem jeg er. Bare så det er sagt: sjansen er stor for at du tar feil!

Å la minner være minner

2008-06-11T00:04:00.002+02:00

Da jeg var 14-15 år gammel, var sommerens høydepunkt å spurte hjem til jeg kjente blodsmaken i munnen, for å se Pacific Blue. Serien hvor Mario Lopez var guds gave til kvinnen og alle verdens helter syklet rundt på fancy sykler. Iført USAsokker og korte shortser, reddet sykkelpatruljen dagen hver kveld halv elleve.

Huden som var blitt varm og lett solbrent på sin vei mot sommerbrun, ble smurt med aftersun, og jeg lå med et laken over meg, oppå dyna og så på tv. Spenningen var intens, og den behagelige, svale følelsen av laken mot naken hud gjorde meg trøtt.
Pacific Blue gjorde meg avslappet nok til å sovne i rimelig tid.

Helt ærlig husker jeg ikke alle episodene, for som regel hadde dagen gått med til et eller annet flørtende og spennende. Som mitt livs første røyk, første kyss eller en tenniskamp. Som regel spiste vi egentlig bare Love Hearts og nektet for at vi var forelska i hverandre. Men det var da.
Og Pacific Blue var redninga. Alle måtte hjem til det begynte, og alle fikk med seg dagens episode.
Pacific Blue var datidens store serie.

Etter å ha sett to episoder to dager på rad av serien tenker jeg at jeg skal la minner være minner. For Pacific Blue er på ingen måte det samme som det en gang var. Huden min er langt fra begynnende solbrun, og vifta er mer effektiv til å svale ned en overopphetet kropp enn afrtersun noen gang har vært. Ikke må jeg løpe så jeg kjenner blodsmaken i munnen heller for å rekke å se det. Men jeg må kanskje stresse litt med oppvasken, baderomsvasken eller leksene.

Det er lite spennende, gutta er lite kjekke, og sykkelshortsene viser mer enn hva jeg ønsker å se. Pacific Blue har blitt det jeg håpet det aldri skulle bli: et minne som må forbli et minne. Det kan ikke ødelegges av et ønske om å oppleve det igjen.

Finnes det bare fire typer menn?

2008-06-08T22:48:00.000+02:00

De fleste jenter på min alder kjenner til jentene i Sex and the city. 4 totalt forskjellige jenter, som likevel holder sammen under et mystisk bånd kalt vennskap. Disse fire jentene representerer på en måte de fire prototypene jenter vi selv ønsker å være. Og disse fire jentene har møtt de mennene vi jenter ønsker å finne.

Samantha er den selvstendige. Try-sexual som hun selv kaller seg. Hun er villig til å prøve alt en gang. Samantha er den seksuelle nyteren i gjengen. Som etter litt om og men, ender med Smith. Smith er opptatt av seg selv og sin karriere, på samme måte Samantha er. Ingen er villige til å ofre sine egne planer om selvoppfyllelse, og ingen av dem vil egentlig innrømme at de er mer forretningspartnere enn kjærester.

Miranda er forretningskvinnen. Hun har en egen karriere, akkurat som Samantha, men er også opptatt av å finne en mann å dele livet med. Helt til hun møter Steve. Steve er mannen som mer enn gjerne flytter himmel og helvete for å bevise noe for Miranda. Miranda vil nemlig ikke ha ham. Helt til noen andre får ham. Du vet ikke hva du har før du mister det. Heldigvis for Miranda og Steve finner de hverandre igjen. Uten at Miranda er villig til å a karrieren vike så veldig mye av den grunn.

Charlotte er drømmeren. Hun drømmer om å få være husmor. Bikkje, volvo, rekkehus, 1,6 unger og en ektemann i god jobb. Noe slikt ville være den norske standarden. På andre forsøk får hun det til, blir jøde og gifter seg med Harry. Harry og Charlotte er det perfekte ektepar. De lever og ånder for hverandre, og hele livet deres dreier seg om å være et "oss".

Carrie er den vimsete. Den ubestemmelige, som alltid vender tilbake til Big. Big er den alle drømmer om. Men som ingen egentlig vil ha. Han dukker alltid opp på feil tidspunkt, eller Carrie trenger han på feil tidspunkt. Likevel er de skapt for hverandre. Det tar bare litt tid før de innser det.

Er dette virkelig de fire typene menn og kvinner som er der ute?
Kan jeg virkelig klassifisere meg selv etter Samantha, Miranda, Charlotte eller Carrie?
Og skal jeg virkelig lete etter Smith, Steve, Harry eller Big?

Er verden virkelig så simpel og komplisert?