Jeg har fått en glimrende mulighet til å date en kar jeg egentlig vil ha. Problemet er bare at ejg vil ha ham på mine premisser, og jeg vet jo at det ikke går.
For jeg liker ikke omgangskretsen hans. I det hele tatt. Jeg mener, og har i grunnen alltid ment, at de består av kåte, tanketomme airheads som syns at Jackass-stunts i fylla er konge, og at man aldri blir for gammel til å dra på fylla tre uker i strekk, til tross for at hele gjengen nærmer seg 30 og et par av dem allerede har passert 30. Jeg syns kanskje at det er på tide å bli voksen.
Vi snakker her om en guttegjeng som på død og liv skal rote med damer på fylla, har konkurranser om hvem som klarer å sjekke opp den yngste dama, hvem som kan shotte mest tequila på kortest mulig tid og som mer enn gjerne dropper en mandag på jobb fordi de er fyllesjuke.
Og jeg vil ikke være en del av det rabalderet.
Jeg forstår jo at hans venner er hans venner, og det kunne aldri falle meg inn å bli med han på en guttetur på byen. Jeg skjemmes jo bare ved tanken på hva de driver med. Å se det live, tror jeg blir mer enn jeg takler. For min hverdag består av ganske andre ting.
Som pensum, skole, eksamener, oppgaver, jobbing og verv. Jeg har mer fornuftige ting å bruke tiden min på. Og skal jeg først på byen, drar jeg på byen for å henge med venner, ikke for å se dem sjekke opp fjortisberter med fake leg. Men det er kanskje bare meg.
Alt forteller meg jo at et eventuelt forhold med denne fyren strider i mot alt som er av naturlover, kjærlighetslover og sunn fornuft. Og det er greit. Jeg hadde jo klart å få fyren helt ut av hodet. Til det ringte på døra og jeg fikk en bukett tulipaner. Noen mener business. Jeg bedriver bare en annen type business enn han.
Hvis du har klart å lese deg ned hit: gratulerer! Du har nå fått et innblikk i single damers hverdag hva menn angår, og mest sannsynlig gjort deg opp en mening om hvem jeg er. Bare så det er sagt: sjansen er stor for at du tar feil!
Merkelige tider.
for 13 år siden
