Jeg har kost meg gjennom "Da damene dro" i dag. Og jeg må si jeg undrer meg litt over uttalelsene til disse "kjønnsekspertene" som synser og maser om gammeldagse stereotyper og fysj og æsj og hurra for metrofile menn som har mer oversikt over fargekartet i interiørbutikker enn skrutrekkerne i verktøyskrinet.
Helt ærlig:
Dere framstår som komplette idioter!
Enkelte steder i Norge, som for eksempel på Husøy, har de fortsatt godt, gammeldags arbeid. Stereotypt arbeid vil dere kanskje kalle det, selv mener jeg de driver tradisjonsarbeid.
Norge er faktisk ikke bygd på tidsklemme, jevn fordeling av husarbeid, menn med peil på interiør og bleier og damer med evne til å fikse ting som menn tradisjonelt har gjort!
I Norge er vi faktisk så heldige å ha flere kulturer. Bykultur, bygdekultur og kystkultur.
Bykulturen bygger i hovedsak på et ganske kjønnsløst samfunn som lever i konstant tidspress. Den som får tid, tar ansvaret, uavhengig av kjønn, og blir av synsere ansett å være den "sanne kjønnsfordeling" og den eneste måten å vise at man ikke kjønnsdiskriminerer.
Bygdekulturen er tradisjonell i så måte at menn gjør det menn gjør, og kvinner gjør det kvinner gjør, men forskjellene blir stadig mindre. Kvinner kan fullt ut bli gårdsbrukere og odelsloven har blitt endret slik at den ikke lenger gjør forskjell på kjønn. Og det vil nok bykulturister juble over. Det gjør de riktignok ikke, for "Jakten på kjærligheten" er et romantisk og søtt program.
Kystkulturen er bygget på det kysten gir og tar. Havet er hovednæringen på alle måter, og dette innebærer ikke akkurat flexitid for pappaer eller fulltidsjobbmuligheter for mammaer. Og det er feil. Det går jo ikke an! Kystkulturen er tradisjonell. Veldig tradisjonell. Året planlegges etter fisken, og må pappa være på sjøen for at familien skal overleve, ja da må pappa være på sjøen for at familien skal overleve. Da blir det automatisk sånn at mammaene tar over alle roller hjemme. Både som kokk, sjåfør, hushjelp og oppdrager. Det må til for at familien skal overleve.
Og når det da kommer en haug med besserwissere fra bykulturen og synser negativt om kystkulturen de helt klart ikke har giddet å sette seg inn i, bortsett fra at de helt tydelig kan se at dette er kjønnsdiskriminering, lite flatterende for menn, og heller smakløs underholdning.
For meg er det god underholdning i den forstand at man får innblikk i hvordan det faktisk er i kystkulturen. For jeg har ærlig talt aldri tenkt over hvor mye jobb det er for hverken mammaer eller pappaer når det kommer til at det kan dager og uker uten at de er sammen om hus, hjem og familie.
Så bare dokker mainnan: Jeg er stolt og glad for at dere har gått med på å vise oss deres hverdag!
Norge er større enn vi tror!
